Alm

Beskrivelse:

Alm (Ulmus glabra) kan bli opptil 30-40m høy. Yngre trær har glatt og gråaktig bark som mørkner med alderen. Eldre trær har gjerne hard bark med langsgående sprekker. Alm er oftest sambu. Alm blomstrer i april-mai, på bar kvist. Blommstene er små, rustrøde og hårete, ca 3-5 mm lange og sitter i tette blomsterstander. Alm danner ca 2-3 cm lange nøtter som er flate, glatte og kortstilkede. Nøtta sitter i midten av en tynn, rund vinge. Den er grønn som ung og gulbrun som moden. Frukterne modner raskt og sprees allerede i juni.

Almebladene er store, ca 8-16 cm lange og bredest ovenfor midten. Bladene er ruhåret med dobbelt sagtakket kant og en lang tynn spiss og bladplaten bøyer ofte innover ved stilkfestet. Bladene er ru med korte, stive hår på bladflaten, og kan da bare forveksles med hassel. Hassel har imidlertid blader som er betydelig bredere i forhold til lengden enn alm og annerledes vekstform.

Image Unavailable
Alm - Ulmus glabra: blader og nøtter

NBFs Plantefotoarkiv - Alm

Generelt om arten:

Latin: Ulmus glabra
Almen er et av våre viktige varmekjære treslag og vokser først og fremst i kysttstrøkene nord til Nordland.

I nyere tid har almen vært alvorlig truet av «almesyken». Denne sykdommen, forårsakes av en sopp som angriper treet og har nærmest utradert almen fra store deler av kontinentet.

Bruksområder i mat og drikke:

Når almefruktene er grønne og umodne om våren, er de gode å spise, direkte som de er, i salater, eller strødd over supper. De skal helst ikke skylles eller blandes med dressing eller noe annet bløtt, da blir de lett brune og uappetittlige.

Av alm lager du det beste barkemelet. Både smaken og næringsinnholdet er størst her. Kvaliteten er best om våren og på forsommeren.

Barkemel

Kambium er det myke laget mellom barken og veden. Den kan sankes på alm, furu og selje. Rogn og bjørk er også brukbart. I gamle dager blandet man to deler tørket og oppmalt kambium med èn del mel. Bark tas fra unge frodige trær med en diameter på omlag 15 centimeter. Om våren er dette innerste myke sjiktet søtt og kan spises som det er, men selve næringsverdien og smaken bedres hvis du koker det først. Husk at du skader treet når du lager barkemel. Det kreves derfor grunneierens tillatelse. Barkemel kan du også bruke som jevning i kjøttgryta eller til sauser. Når du tar bark til mel, tar du bare på en side av treet. Fjerner du barken hele veien rundt, dør treet[1].

Bruksområder som plantefarger:

Andre bruksområder:

Veden av alm er sterk, hard og har stor brennverdi. Den har derfor vært mye brukt som matreale til møbler og redskap. Tidligere ble bladverket mye benyttet som dyrefor, og styvingstrær er tydelige spor etter dette. Treet er også storm- og snøsikker, og blir derfor benyttet til leplanting

Alm til dyrefor

På våren kunne friske grenskudd, bark og knopper av alm gi et viktig tilskudd som for til dyr. Almen høstes ved at unge greiner hugges av med 3-4 års mellomrom. Også almeløv ble benyttet. Løvgreiner ble hogget av treet, samlet i bunter og tørket. Toppskudd og greiner ble hogget av med 5-7 års mellomrom. Friske, unge greinskudd av alm produserer større blader, som også har et høgere næringsinnhold enn blad på gamle greiner. Løvet kunne høstes i årene mellom hver gang toppskudd og greiner ble hogget. Høstingen foregikk ved at greinene ble "rispet" ved at en på sensommeren/høsten klatret opp i treet og rev av bladene med hendene. Løvet datt ned på bakken og ble raket sammen, samlet og tørket til for [2].

Bast og bark fra alm ble ofte lagt i bløt for å svelle over natta. Dette ble ofte blandet sammen med høy, løv eller halm og gitt til husdyrene, spesielt til melkekyr [2].

Advarsler:

NB! Enkelte av plantene som nevnes på http://nyttevekster.wikidot.com er giftige uten forbehandling, eller det er bare enkelte plantedeler som er spiselige mens andre deler kan være giftige. Spis eller bruk derfor aldri en plante uten først å ha kontrollert hvilke deler som kan brukes og hvordan. Dette er en side hvor mange kan bidra, og ikke alle artene er like utfyllende beskrevet, informasjonen kan derfor noen steder være mangelfull. Ikke bruk planter, alger, sopp eller lav til mat med mindre du er 100% sikker på bruken av arten.

På giftinformasjonen sine nettsider står de følgende om Alm "De fleste trær er lite giftige og vil derfor ikke gi noen symptomer ved en liten smak. Alm (Ulmus) er et slikt tre. Gi gjerne litt å drikke dersom barnet ditt har smakt på alm" [3].

Forvekslinsarter:

Bibliography
1. Per Ulrich Kristiansen, Friluftsliv året rundt, ISBN: 9788292520017
2. Skogoglandskap.no, Norsk institutt for skog og landskap, http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/styvetalm, Lastet ned 27/12-2012
3. Giftinformasjonen, helsenorge.no, http://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Giftinformasjon/Sider/Alm.aspx, Lastet ned 19/01-2013

Comments

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License