Beskrivelse:
Bekkekarse er en flerårig urt i korsblomstfamilien og blir rundt 30-35 cm høy. Den vokser i nærheten av bekker, fuktige eng, i løvskog, grøfter og kratt i vannkanten. Vokser over hele landet, men sjelden i nord ovenfor Trøndelag. Den er blitt påtruffet helt opp til 1.200 moh [1].
Blomsten er regelmessig med fire hvite 7-9mm lange kronblader og i en lupe kan man se tynne fiolette striper i kronbladene som kan ha et rødskjær ytterst. De fire begerbladeene har oppsvulmet base og avrundet tupp og er ca. 3 mm lange. Pistillen består av to koblede fruktblader. Blomsten har seks pollenbærere med lilla pollenknapper.
 |
| Bekkekarse - Cardamine amara: Blomster |
 |
| Bekkekarse - Cardamine amara: Plansje |
Blader står vekselvist og er finnete, lysegrønne, hårløse. Basale blader er langstilkede mens de øvre stengelbladene er nesten uten stilk. Småblader på øvre og nedre blader er like store, elliptiske, og med tannete eller noe kurvete kanter. Frukten er en 2–3 cm lang belg. Denne er delt i to av en hinne. Belgen er flat med en ca. 15 mm lang stilk. Frøene er lysebrune.
Blomstringstid: Mai–juni [2].
NBFs Plantefotoarkiv - Bekkekarse
Generelt om arten:
Latin: Cardamine amara
Bekkekarse er en flerårig plante som ofte finnes rundt kilder. Den overvintrer grønn og tåler å fryse til is. Derfor kan planten blomstre allerede tidlig om våren. Bekkekarse er vanligvis selvpollinerende, men fruktproduksjonen er heller dårlig. Reproduksjon skjer vanligvis gjennom jordstengelblader som faller av og som kan flyte til nye områder [2].
Bruksområder i mat og drikke:
Bekkekarse smaker behagelig bittert, og kan minne om matkarsen som mange har erfaring med å dyrke på våt bomull. Bekkekarse kan brukes rå i salater, som garnityr til retter, og som råstoff til supper og stuinger. Den kan sankes som grønnsak frem til blomstring. Bekkekarse egner seg ikke til tørking da aroma og smak blir borte i tørkeprosessen. For lengre tids lagring annbefales derfor råfrysing. Straks bekkekarsen er sanket inn skylles den grundig i vann. Rist av overflødig væske og oppbevar karsen i en plastpose i kjøleskapet, etter et par timers kjøling blir karsen sprø og lekker. I Kjølekapet tåler bekkekarsen flere dagers lagring [1].
Bruksområder som plantefarger:
Bruk av bekkekarse som plantefarge er omtalt i "Norske plantefarger" av Johanne Nylænd og Rikard Berge, utgitt første gang i 1904, andre utgaven kom i 1923 og tredje utgave i 1976 [3].
Andre bruksområder:
Advarsler:
NB! Enkelte av plantene som nevnes på http://nyttevekster.wikidot.com er giftige uten forbehandling, eller det er bare enkelte plantedeler som er spiselige mens andre deler kan være giftige. Spis eller bruk derfor aldri en plante uten først å ha kontrollert hvilke deler som kan brukes og hvordan. Dette er en side hvor mange kan bidra, og ikke alle artene er like utfyllende beskrevet, informasjonen kan derfor noen steder være mangelfull. Ikke bruk planter, alger, sopp eller lav til mat med mindre du er 100% sikker på bruken av arten.
Forvekslingsarter:
Bekkekarse kan ligne Engkarse. Bekkekarse er en østlig vekst, mens engkarsen C. pratensis, med sine rosa-lilla blomster, er mer vanlig vestover i landet. Bekkekarse har ingen bladrosett nederst, slik som engkarsen [1].