Bjørk

Beskrivelse:

Bjørk, planteslekt i bjørkefamilien, trær og busker som feller løvet om høsten. I Norge brukes vanlig bjørk og hengebjørk til de samme formålene.

Vanlig bjørk blir opptil 20 m høy mens hengebjørk, kan bli inntil 30 m høy. Hybrider mellom artene er vanlig. Bjørk har stammer med bark som i alle fall i starten er glatt og hvit, og med seige greiner.

Unge kvister av vanlig bjørk er tykkere enn hos hengebjørk. De er hårete, men mangler harpiksvortene som hengebjørka har. Bladene er kortskafta, hjerte- eller eggformede og sagtannede, uten utdratt spiss.

Image Unavailable
Rakle
 
Image Unavailable
Vanlig bjørk - Betula pubescens

NBFs Plantefotoarkiv - vanlig bjørk

Blomstene sitter i rakler, og både hunn og hann rakler sitter på samme tre; hannraklene anlegges om høsten og overvintrer, mens hunnraklene utvikles om våren. Frukten er en nøtt med flat vingekant, den spres med vinden.

På hengebjørken henger særlig den ytterste enden av grenene rett ned, slik at grenene har et tydelig hengende preg. Herav kommer navnet hengebjørk. Eldre trær har mørk, tykk bark som sprekker opp. Unge kvister er tynne og snaue, og har harpiksvorter.
Bladene er snaue, skarpt dobbelt sagtannede med tverr eller kileforma grunn og utdratt spiss. Bladskaftet er omtrent halvparten så langt som bladplata.

Image Unavailable
Hengebjørk - Betula pendula

Generelt om arten:

Latin: Betula sp.

I Norge har vi 3 arter av bjørk. Disse er vanlig bjørk (Betula pubescens), henge bjørk (Betula pendula), og dvergbjørk (Betula nana), disse krysser lett seg imellom, og det finnes et utall overgangsformer. Fjellbjørk (Betula pubescens ssp. czerepanovii) er en variant av hengebjørk. Bjørk forekommer over hele landet, og danner skoggrense mot fjellet og den arktiske skoggrensa mot tundraen. Treet trives med mye lys og lett fuktig jord.

Bruksområder i mat og drikke:

Image Unavailable
Tapping av bjørkesevje

Bjørkesevje

Sevje er et fint søtningsmiddel. Det smaker ikke så mye, men inneholder noe næring. Bjørkesevje kan drikkes som den er, eller brukes som sirup i bakverk og til matlaging generelt. Sevja angripes fort av sopp og bakterier. Den bør derfor brukes innen et døgn. Frosset er sevja holdbar i flere år.
Sør i landet kan du tappe sevje fra slutten av mars måned, og lengst nord, i fra begynnelsen av mai. Du kan tappe sevje inntil bladene springer ut. Fra en middelsstor bjørk kan du tappe to til tre liter på et par timer. Det anbefales å konsentrere næringsstoffene i sevja gjennom å koke vekk en del av vannet[1].

Sevje kan tappes på flere måter. Det letteste er å sage av en gren, som man henger en flaske eller et spann på for å samle opp sevjen. Mer effektiv er det å lage et V-formet riss i brysthøyde. I bunnen av risset lager du et hull med spissen av kniven. I hullet stikker du inn et kløyvd strå eller pinne i 60º vinkel nedover inntil stammen under strået henger du en boks som sevja kan dryppe ned i. Det mest effektive er nok å bore et hull på ca 0,5cm i diameter, inn i dette hullet trer du et rør eller en renne for å samle opp sevjen som ledes ut til en oppsamlingsflaske. Etter bruk må dette hullet plugges igjen.

Nylig utsprungne blad

Av ferske skudd og nyutsprungne blad kan du koke te med stort C-vitamininnhold. Du kan koke te av bladene så lenge de er grønne. Utover sommeren blir de ganske bitre på smaken. Te lager du ved å slå kokende vann over friske bjørkeblad. Søt med sevje eller sukker. Nyutsprungne bjørkeblad kan også spises[1].

Barkemel

Den grønne barken under neveren kan du løsne og male opp til mel.
Det beste barkemelet lages av alm. Både smaken og næringsinnholdet er størst her. Kvaliteten er best om våren og på forsommeren. Kambium er det myke laget mellom barken og veden. Den kan sankes på alm, furu og selje. Rogn og bjørk er også brukbart. I gamle dager blandet man to deler tørket og oppmalt kambium med èn del mel. Bark tas fra unge frodige trær med en diameter på omlag 15 centimeter. Om våren er dette innerste myke sjiktet søtt og kan spises som det er, men selve næringsverdien og smaken bedres hvis du koker det først. Bjørkebarken er så bitter, at den blir best hvis den lutes som beskrevet for islandslav. Husk at du skader treet når du lager barkemel. Det kreves derfor grunneierens tillatelse. Barkemel kan du også bruke som jevning i kjøttgryta eller til sauser. Når du tar bark til mel, tar du bare på en side av treet. Fjerner du barken hele veien rundt, dør treet[1].

Bruksområder som plantefarger:

Bjørkeløv brukes for å få oljegrønne, blågrønne til brungule farger

Andre bruksområder:

Trevirke

Bjørka er svært ettertrakta som ved, og det hogges årlig et stort kvantum bjørkeved.

Bjørk gir et middels tungt, hardt og meget seigt virke. Fargen er hvitgul, lyst rødaktig eller lys brun og uten fargeforskjell mellom kjerneved og yteved. Årringene er lite markerte. Bjørka kan ofte ha vakre mønstre.
Bjørk er godt egnet til å lage møbler, kjøkkeninnredninger og kjøkkenredskap, panel og dører. Bjørk egner seg godt til finér. Bjørk har vært brukt til tresko, øsekar, selepinner og rivetinder.

Bjørk setter ikke smak, og brukes derfor til emballasje for matvarer, ispinner, tannstikkere og spatler.

Bjørkenever har vært brukt til taktekking (torvtak) og som kapillærbrytende skikt for å isolerer mot fuktvandring i bygningskonstruksjoner, til innvendig isolasjon, og for øvrig til et stort antall bruksgjenstander, som lurer, butter, konter og øskjer.

Bjørka inneholder stoffet betulin, som virker bakteriehemmende og gjør at melkeprodukter får lengre holdbarhet når de oppbevares i beholdere av bjørk.
Bjørkebark har vært brukt til garving og til barking av fiskegarn [2].

Bjørkelut

Bjørkelut lager du av like deler vann og aske. La det stå og trekke i et døgn, hvis du koker opp blandingen først holder det med å la blandingen stå i halvannen til to timer. Sil deretter bort asken. Væsken du sitterigjen med er askelut, og kjennes glatt mellom fingrene.
Askeluten kan brukes til å lage lutefisk, lute lav, eller som vaskemiddel.

Advarsler:

På giftinformasjonen sine nettsider står de følgende om bjørk: "De fleste trær er lite giftige og vil derfor ikke gi noen symptomer ved en liten smak. Bjørk (Betula) er et slikt tre. Gi gjerne litt å drikke dersom barnet ditt har smakt på bjørk" [3].

NB! Enkelte av plantene som nevnes på http://nyttevekster.wikidot.com er giftige uten forbehandling, eller det er bare enkelte plantedeler som er spiselige mens andre deler kan være giftige. Spis eller bruk derfor aldri en plante uten først å ha kontrollert hvilke deler som kan brukes og hvordan. Dette er en side hvor mange kan bidra, og ikke alle artene er like utfyllende beskrevet, informasjonen kan derfor noen steder være mangelfull. Ikke bruk planter, alger, sopp eller lav til mat med mindre du er 100% sikker på bruken av arten.

Forvekslinsarter:

Bibliography
1. Per Ulrich Kristiansen, Friluftsliv året rundt, ISBN: 9788292520017
2. Wikipedia, http://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rkeslekten, lastet 29/12-2012
3. Giftinformasjonen, helsenorge.no, http://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Giftinformasjon/Sider/Bjoerk.aspx, Lastet ned 19/01-2013

Comments

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License