Bjørnebær

Beskrivelse:

Vekstform og utseende

Bjørnebærplantene er flerårige busker eller halvbuskar med lange jordstengler og rette ofte bøyde skudd. Skuddene blir vedaktige det andre året og bærer da blomster og frukt på sidegreinene. Etter at frukten modner dør skuddene som hos bringebær.
Skudd er oftest 1-4 meter lange, trinne eller kantete og er som regel utstyrt med mange skarpe. Ved hjelp av tornene hekter skuddene seg fast i busker og trær, på denne måten holder de seg oppreist. Tornene verner også mot beitedyr [1].

Image Unavailable
Bjørnebær - Plansje
Kjennetegn på blader og skudd

For å skille de ulike bjørnebærartene fra hverandre, må man studere både de vegetative årskuddene og de blomstrende sideskuddene på toårige eller flerårige skudd. Både forma på tornene og ulike hårlag varierer mye på de to skuddtypene [1].

Bladene er som regel 5-kopla, sjelden 3-kopla eller 7-kopla, med korte eller lange småbladskaft. Både bladskaft og hovednerve på undersida av småbladene er ofte kledd med skarpe torner. Småbladene er oftest hele med ujamne tenner langs kanten, sjeldnere er småbladene noe fliket. Blomstene er 2-5 cm i diameter. De har 5 grøne eller hvitloddene begerblad, 5 hvite eller rosa kronblad og en mengde pollenberere [1].

Hver blomst har mange frie fruktknuter, etter befruktning utvikler hver fruktknute seg til en delfrukt. Hver delfrukt er egentlig en selvstendig stenfrukt på lik linje med plomme og kirsebær. Bæret er sammensatt av flere slike delfrukter som er festet til en blomsterbunn. Ved modning vokser blomsterbunnen sammen med bæret. Dette fører til at blomsterbunnen følger med frukten ved hausting. Bjørnebæret er tett og fast, og tåler dermed ytre trykk og lagring bedre [1].

Image Unavailable
Bjørnebær

NBFs Plantefotoarkiv - Bjørnebær

Generelt om arten:

Latin: Rubus fruticosus er kun en av mange arter bjørnebær i Norge.

Bjørnebær er egentlig et samlenavn på mange ulike, nærstående arter. Bjørnebærslekten inneholder også blåbringebær, bringebær, tågebær, åkerbær og molte ved siden av bjørnebær. I norske floraer er det vanlig og oppdele underslekten Rubus inn i tre seksjoner; Blåbringebær (Caésii), ekte bjørnebær (Rubus) og småbjørnebær (Corylifólii) [1].

I Norge finnes viltvoksende bjørnebær i kyststrøka fra Østfold til Aure i Møre og Romsdal. Inn i landet er det registrert bjørnebær opp til Flå i Hallingdal. Pr. 2002 var det er funnet hele 40 arter av bjørnebær i Norge. 34 av disse er trolig naturlig viltvoksende arter.
Skogbjørnebær (Rubus nessensis) og rukkebjørnebær (Rubus scissus), søtbjørnebær (Rubus plicatus), surbjørnebær (Rubus sulcatus), norsk bjørnebær (Rubus nemoralis), krattbjørnebær (Rubus langeii), skotsk bjørnebær (Rubus fissus), krypbjørnebær (Rubus sprengelii), tysk bjørnebær (Rubus muenteri), Rubus steracanthos, mørebjørnebær (Rubus echinatus) og Rubus lendleyanus er noen av de artene man kan finne, flere er dessuten sjeldene og er kun funnet noen få steder, noen er dessuten rødlistet [1].

Gammel folketro fra England og Danmark går ut på at bjørnebær ikke må spises etter mikkelsmesse som er 29. september. Folk trodde at djevelen svertet bjørnebærene på denne tida. I Danmark sa de at bjørnebær er giftige etter mikkelsmesse fordi fanden da går ut og smører skoene sine med bærene. Svart ble regnet som djevelens farge, og folk trodde mange steder at svarte bær hadde med djevelen å gjøre.

Bruksområder i mat og drikke:

Bærene utvikles over en lang periode og kan derfor høstes i flere omganger. Aromaen og sukkerinnholdet er best i fullmodne bær. Bærene er gode rett fra busken som friske bær, men de egner seg også godt til syltetøy, pai, gelé, smoothie, saft, vin og likør. Sukrede bjørnebær kan fryses ned.

Image Unavailable
Bjørnebær

Innholdet av antioksidanter er betydelig (5 mmol pr. 100 g friskvekt). Derimot er innholdet av vitaminer relativt lavt. Innholdet av C-vitamin er lavt (12 mg pr. 100 g friskvekt). Innholdet av mineraler som kalsium, kalium og magnesium er over gjennomsnittet hos saftige frukter.

Gjæra bjørnebærblad inngår i mange teblandinger.

Bruksområder som plantefarger:

Andre bruksområder:

Advarsler:

NB! Enkelte av plantene som nevnes på http://nyttevekster.wikidot.com er giftige uten forbehandling, eller det er bare enkelte plantedeler som er spiselige mens andre deler kan være giftige. Spis eller bruk derfor aldri en plante uten først å ha kontrollert hvilke deler som kan brukes og hvordan. Dette er en side hvor mange kan bidra, og ikke alle artene er like utfyllende beskrevet, informasjonen kan derfor noen steder være mangelfull. Ikke bruk planter, alger, sopp eller lav til mat med mindre du er 100% sikker på bruken av arten.

Forvekslingsarter:

Bibliography
1. Norsk institutt for skog og landskap, http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/bjornebaer, lastet 30/12/2012

Comments

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License