Bred Dunkjevle

Beskrivelse:

Høy flerårig vannplante med smale og linjeformede blader i to rekker. Bladene er opptil 2 cm brede og når over kjevlen. De enkjønnede nakene blomstene sitter i en lang, kompakt kjevle. Den nedere delen har hunblomster av en langskaftet fruktknute med et frøemne. Den øvere delen er hannblomster med tre pollenbærere. Hos Bred Dunkjevle er det ikke mellomrom mellom den 2-3 cm brede svartbrune hunndelen og den smalere hanndelen. Hunnblomstene er uten skjell, og med kluppeformede arr. Pollenkornene henger sammen fire og fire. Frukten har hår [1].

NBFs Plantefotoarkiv - Bred Dunkjevle

Typha_latifolia_nf.jpg

Generelt om arten:

Latin: Typha latifolia
Bred Dunkjevle vokser i sjøkanter, ved tjern og i grøfter i næringsrikt vann. Da dunkjevle vokser på næringsrike områder, må man se etter om området er forrurenset
Bred Dunkjevle kalles for sumpmarkenes supermarked. Den er utbredt enkelte steder på innlandet, men er vanlig ved kysten av Sør- og Østlandet [2].

Bruksområder i mat og drikke:

Den grønne umodne kolben kan kokes og spises som maiskolber.
De 15 til 20 nederste centimeterne av stilkbasen ser ut som purreløk og smaker som agurk eller palmehjerte. Fjern de ytterste grønne bladene slik at du sitter igjen med kun den møre hvite delen av skuddet. Denne delen kan spises fersk [2,3]. Kok eller damp skuddene og server med smør eller en lett saus, eller bruk dem i salater

Den klebrige fingertykke margen i rotstokken er velsmakende når den er kokt. Av ferskvekten inneholder den 21% karbohydrater.
For å dekke minimum dagsbehov av karbohydrater, må du spise 15 stykk 15 centimeter lange biter av rotmargen. Næringsinnholdet er størst fra september til mai, men den kan spises hele året. Rotstokken skrelles og den myke margen kan spises fersk men bør kokes. Margen er omgitt av et svampaktig cellelag, som draes av. Koketiden til margen er på et kvarter. Spises da som velling [2].
Av margen kan man utvinde stivelse ved å smuldre margen i et kar med vann. La stivelsen synke til bunns, og hell av vannet og plantefibere som flyter. Dette gjenntas flere ganger.
Pollen kan brukes i stedet for mel som tykningmiddel i sauser.

Skuddene på rotstokken smaker fortreffelig. Av ferskvekten inneholder den 5% karbohydrater, slik at du må spise 30 rotskudd for å dekke minimum dagsbehov. Du plukker vekk de tynne bladene som ligger utenpå skuddet og spiser det ferskt eller kokt. Kokes i et kvarter [2].

Høsting

Kjerne/Hjerte: Når blomsterstanden har begynt og utvikles vil kjernen være treet og uspiselig. Når bladene er omtrent en meter høye, kan man føle på basis om blomsterstanden har begynt og utvikles. Planter som er fine vil gi litt etter når de klemmes på. Kutt eller bryt av så nært roten som mulig.

Kolbene kan høstes mens de enda er umodene og grønne, de skal være møre og enkle og skjære i gjennom.

Rotskuddene kan høstes fra august til tidlig vår. Følg stilken på den visnende planten ned til basis, slik at du vet at det ikke er andres planter sine røtter du drar opp.

Pollen kan høstes fra tidlig i juni. Når blomstene er litt gule på den hannlige delen kab kan testes om de er klare ved og knipse litt på de. Avgir blomstene en sky med pollen er de klare. Pollen kan samles ved og tre en pose eller flaske over blomsten.

Bruksområder som plantefarger:

Andre bruksområder:

Bladene er velegnet til å flette liggeunderlag eller takdekke.
Det tørkede dunet kan brukes som isolasjon i klær og sko [3].

Advarsler:

NB! Enkelte av plantene som nevnes på http://nyttevekster.wikidot.com er giftige uten forbehandling, eller det er bare enkelte plantedeler som er spiselige mens andre deler kan være giftige. Spis eller bruk derfor aldri en plante uten først å ha kontrollert hvilke deler som kan brukes og hvordan. Dette er en side hvor mange kan bidra, og ikke alle artene er like utfyllende beskrevet, informasjonen kan derfor noen steder være mangelfull. Ikke bruk planter, alger, sopp eller lav til mat med mindre du er 100% sikker på bruken av arten.

Forvekslingsarter:

Smal dunkjevle kan forveksles med Bred dunkjevle, og har samme bruksområder.

De vegetative grønne bladsamlingene kan forveksles med den giftige planten sverdlilie. Sverdlilje har imidlertid en ovaltrykt skuddbasis, samt et svakt utviklet rotsystem. Sverdlilje har ikke krypende rotstokk, og bladbasen er rødaktig. Blomstene er gule [3].

Bibliography
1. Norsk Flora. Johannes Lid, Dagny Lid. 6.utg. Det norske samlaget. 1998
2. Friluftsliv året rundt. Per Ulrich Kristiansen. ISBN: 9788292520017
3. Overleve på naturens vilkår. Stefan Källman, Harry Sepp. N.W. DaMM & SØN A.S. 2001

Comments

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License