Bringebær

Beskrivelse:

Bringebær danner tornete busker på ca. 1 meters høyde. Buskene har tynne nåleformete torner og kan danne tette kratt.
Bladene er finnede, og de øverste er trekoblede. Undersiden er hvitfiltet.
Blomsten har 5 gråloddene begerblad, og 5 opprette hvite kronblader. Blomsterer i juni.
Frukten er først grønn, men blir rød ettersom den modner. Den består av sammensatte steinfrukter.
Det finnes også varianter med gule bær [1] og også med mer blåaktige bær (dette er ikke bjørnebær, eller boysenbær som er en kryssning mellom bjørnebær, bringebær og loganbær), men disse variantene er mer sjeldene.

NBFs Plantefotoarkiv - Bringebær

Generelt om arten:

Latin: Rubus idaeus

Bringebær vokser ofte i stenete områder og hogstflater. Bringebær trives der det er mye lys. Planten er vanlig, og bærene er modene fra august[1]. Planten brer seg med sideskytende jordstengler som danner nye skudd et stykke bortenfor den første planten. Bringebær kan danne tette og stikkende kjerr som det gjerne er ubehagelig å ferdes igjennom.

Bringebærbiller (Byturidae) er en liten familie av biller som har larver som utvikler seg i ulike slags frukter. De best kjente artene (Byturus tomentosus i Europa og B. unicolor i Nord-Amerika) går på bringebær og det er vanligvis de som er ansvarlige for "mark" i bringebærene.

Image Unavailable
Bringebær - Larve og kjønnsmodent bille, samt larve i bringebær[3]

Bruksområder i mat og drikke:

De fleste kjenner til smaken av røde modene bringbær. Bringebær inneholder mye sukker [2].
Bærene kan brukes til pynt, til saus, egner eg godt til saft og syltetøy, i gelé og bringebærsuppe.
Bærene er også egnet til å sette likør, og til vinbrygging [1].
Bladene fra bringebærbusker kan også brukes til te, tørk bladene eller rist dem av bringebær i panna på sterk varme [2]. Blandingen av like deler med blader av bringebær, mjødurt og rogn kalles ofte nordmarkste.

Bruksområder som plantefarger:

Unge skudd av bringebær kan brukes til og farge tekstiler, og ved bruk av alun til beising gir bringebærskudd en krembrun farge.

Andre bruksområder:

Advarsler:

NB! Enkelte av plantene som nevnes på http://nyttevekster.wikidot.com er giftige uten forbehandling, eller det er bare enkelte plantedeler som er spiselige mens andre deler kan være giftige. Spis eller bruk derfor aldri en plante uten først å ha kontrollert hvilke deler som kan brukes og hvordan. Dette er en side hvor mange kan bidra, og ikke alle artene er like utfyllende beskrevet, informasjonen kan derfor noen steder være mangelfull. Ikke bruk planter, alger, sopp eller lav til mat med mindre du er 100% sikker på bruken av arten.

Forvekslingsarter:

Bibliography
1. Winge & Bergersen, Spiselige bær og planter, Landbruksforlaget, 2005, ISBN 82-529-2876-5
2. Per Ulrich Kristiansen, Friluftsliv året rundt, ISBN: 9788292520017
3. Nordisk familjebok (svensk) (1876–1937)

Comments

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License