Burot

Beskrivelse:

Image Unavailable
Burot
Image Unavailable
Burotblomster

Burot, flerårig urt i kurvplantefamilien. Planten har en kraftig, grenet rotstokk, og opp fra rotstokken vokser det opp meterhøye, riktblomstrende planter. Stenglene er kraftige, stive, noe forvedet, stripet og rødbrune av farge [1].

Bladene sitter spredtstilt og er to- til tre ganger finnet. Småbladene er lansettformede, spisse og ofte med nedbøyd kant. På oversiden er bladene grønne og glatte, mens undersiden er dekket av lyse filthår som gir en gråhvitt underside [1,2].

Blomstene sitter i små eggformede kurver, 3 – 4 mm lange og 2 – 3 mm brede. De små kurvene, er gråbrune til rødbrune og finnes i stort antall i en klaselignende blomsterstand. Blomstene er litt lengre enn kurvdekket. Skiveblomstene er rørformet [1].

NBFs Plantefotoarkiv - Burot

Artemisia_vulgaris_Sturm13035.jpg?uselang=nb

Generelt om arten:

Latin: Artemisia vulgaris
Burot er en plante som har hatt vid anvendelse i eldre tider [1]. Burot blomstrer på sensommeren og tidlig på høsten. Frøproduksjonen er stor, opp til 700 000 frø per plante [2]. Blomsterstøvet spres med vinden, og mengden av blomsterstøv i luften øker kraftig når blomstringen pågår [1].

Fruktene er små og uten fnokk. Burot har stive forvedede stengler som kan stå opprette gjennom hele vinteren, såkalte vinterstander. Vinden får stenglene i bevegelse, og frøene blir slynget ut og transportert videre med vinden bortover snøen [1]. Burot formerer seg hovedsakelig med frø, men kan også formere seg vegetativt fra nedre del av stengelen, som er rotslående, og etter oppdeling av rotstokken. Vokser i Norge på tørre bakker og i berg eller på havstrand vanlig nord til Troms, sjeldnere i Finnmark, men er ellers ofte knyttet til ferdselsveier og opptrer gjerne som ugress på tomter og avfallsplasser [2].

I den senere tid har burot fått større betydning som ugress også i åker, særlig på arealer med redusert jordarbeiding. Burot er vanskelig å bekjempe med kjemiske ugressmidler i de fleste kulturer. I eldre tid ble burot brukt i folkemedisinen, i barselpleien og som medisin for dyr [2].

Mange mennesker reagerer allergisk på pollen fra burot [2].

Bruksområder i mat og drikke:

Burot inneholder eteriske oljer og bitterstoffer og planten har hatt anvendelse som krydder [1]. Bladene av burot kan spises, enten rå eller kokt. De er aromatiske og kan brukes i små mengder i mat. Tidligere var burot et uunnværlig krydder til fet fugl, fete pølser og blodmat. På kontinentet var de blomstrende toppene av burot en tradisjonell ingrediens i fylt gås. De tørkede, uåpnete blomstene kan brukes som erstatning for pepper og ble derfor kalt for "fattigmannspepper". Før man hadde tilgang til humle, ble burotblad brukt til å sette smak på ølet og for å gjøre det mer holdbart [3].

Bruksområder som plantefarger:

Burot kan brukes som plantefarge til og farge ull og tekstiler. Burot kan gi både grønngule, rødgule og grårosa farver.

Andre bruksområder:

Burot har vært brukt som middel mot møll i klesskap. Burot har dessuten blitt brukt som fôr til husdyr. Da ble de grønne delene av buroten blandet i normalfôret for å drøye det. Røttene kunne også graves opp, rengjøres og gis til husdyrene [3].

Både friske og tørkede planter av burot virker avskrekkende på insekter. De kan derfor brukes som sprøytemiddel, men man må gjøre det med forsiktighet da burot kan hemme veksten av plantene. En te laget av urten skal være et bra all-round insektmiddel, og den eteriske oljen fra planten kan drepe insektlaver [3].

Advarsler:

Burot inneholder thujone – en kjemisk forbindelse som er giftig i større mengder og ved inntak over lengre tid [4].

På Norsk Opplysningskontor for Helsekost står burot oppført på liste over "Urter som ikke bør brukes under graviditet". Om urtene på dennelisten står det følgende "Disse plantene bør unngås av gravide, ammende og små barn 0-3 år. Plantene eller plantedelene må ikke brukes terapeutisk som te, uttrekk, tabletter eller konsentrat. Små mengder som krydder i maten av og til går an, men vis forsiktighet" [5]. I urtekildens planteleksikon står det også følgende om burot "…urten kan forårsake abort. Inntak av større mengder burot over lang tid kan skade nervesystemet [3].

NB! Enkelte av plantene som nevnes på http://nyttevekster.wikidot.com er giftige uten forbehandling, eller det er bare enkelte plantedeler som er spiselige mens andre deler kan være giftige. Spis eller bruk derfor aldri en plante uten først å ha kontrollert hvilke deler som kan brukes og hvordan. Dette er en side hvor mange kan bidra, og ikke alle artene er like utfyllende beskrevet, informasjonen kan derfor noen steder være mangelfull. Ikke bruk planter, alger, sopp eller lav til mat med mindre du er 100% sikker på bruken av arten.

Forvekslingsarter:

Bibliography
1. Natur og Landskap, Steinkjer Kunnskapsportal, Byhalla Natursti, http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/byahalla/index.php?planten=30&art_id=274, lastet 29/3-2013
2. Burot. (27.02.2013) I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/burot
3. Urtekildens planteleksikon, Burot, http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/arte_vul.htm, sist oppdatert 10.01.2013.
4. Forskning.no, Morten Günther, Burot – et kløende ugras, Publisert Tirsdag 29. juni 2010 kl. 05:00, http://www.forskning.no/artikler/2010/juni/254038
5. Norsk Opplysningskontor for Helsekost, Urter som ikke bør brukes under graviditet, http://www.helsekostopplysningen.no/Artikler/Urter-som-ikke-bor-brukes-under-graviditet/, lastet 29/3-2013

Comments

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License