Eik Sommer Vinter
Image Unavailable
Sommereik (Quercus robur)
Image Unavailable
Vintereik (Quercus petraea)

Beskrivelse:

Eiketrær har grove stammer, buktede fjærlappede blad, og hann- og hunnblomster på samme tre. Hannblomstene danner tynne, hengende rakler, hunnblomsterstanden er et aks eller en fåblomstret kvast med en skål omkring hver enkelt blomst. Frukten er en nøtt. Ved modningen dekker skålen bare den nedre delen av nøtten som til slutt faller ut av skålen. I Norge finnes det naturlig kun 2 arter, disse er meget nært beslektet og danner lett hybrider [3].

Sommereik: Q. robur, er den vanligste. Den har korte, butte knopper, kort bladstilk og lang stilk til nøttene. I Norge vokser sommereik i et bredt belte i lavlandet fra mjøstraktene over Sørlandet og Vestlandet til Nordfjord og et par steder på mørekysten [3].

Vintereik: Q. petraea, har smalere og spissere knopper, lengre bladstilk og meget kort stilk til nøttene; den kalles vintereik fordi bladene pleier å sitte på kvistene om vinteren. I Norge vokser den i kyststrøk fra Drøbak og Vestfold til Nordfjord [3].

Generelt om artene:

Latin: Quercus robur/petraea
Eik er en planteslekt i bøkefamilien, som innheolder ca. 450 arter. De fleste av disse kommer fra Asia og Amerika. I Europa har man naturlig 27 arter, men i Norge finnes det naturlig kun 2 arter [3]. Selv om en rekke andre arter av Eik har blitt plantet i hager og parker.

Det var i begynnelsen av den postglasiale varmetid at eika kom inn i Skandinavia fra sør, og man finner eikestokker i myrene ned til lagene fra den tid. Eika hadde da en større utbredelse enn nå. Ved begynnelsen av subatlantisk tid (ca. 500 f.Kr.) inntraff en klimaforverring, som drev eikeskogen tilbake. Dessuten ble eika, særlig på Sørlandet, utsatt for en voldsom beskatning under seilskutetiden [3].

Bruksområder i mat og drikke:

Image Unavailable
Sommereik (Quercus robur)

Eikenøtter inneholder mye tanniner og er svært bitre.
De er imidlertid næringsrike og inneholder mye stivelse. Eikenøttene kan spises grønne innen de får skall, og smaken er da mindre besk enn når de er modne. Næringsinnholdet er imidlertid bedre i modne nøtter. Eikenøtter blir ikke lengre benyttet som menneskeføde, men er å betrakte som nødmat [1].

For våre forfedre var eikenøtter trolig et viktig næringsmiddel, og det er funnet eikenøtter på steinalderboplasser [2].

Eikenøtter har først og fremst blitt benyttet til mel og meldrøying. Av melet kan man lagde kaker og grøt, gjerne blandet med søte bær. Ristende eikenøtter har også vært brukt som kaffeerstatning [1].

Eikenøtter må behandles før de kan spises, og de beske garvestoffene må fjernes. Dette kan gjøres ved å riste nøttene, eller og legge dem i vann slik at garvestffene utvannes. Ved risting plaseres hele eikenøtter med skall i glørne av et bål eller i en stekeovn på 175 °C i ca. 15 minutter, til skallet er brunkullet. Skallet fjernes, og nøttene kan brukes hele eller malte. For og vaske ut garvestoffene plasseres hele avskallede eller malte eikenøtter i kaldt vann. La eikenæøttene stå i minst noen dager, og bytt vannet jevnlig. Utvanningen kan også gjøres raskere hvis man koker nøttene, vannet må da byttes flere ganger til det ikke lengre smaker beskt. Hvis man skal koke eikenøtter, er det best å hakke dem opp først [1].

Bruksområder som plantefarger:

Andre bruksområder:

Nedover i Europa har eikenøtter har vært mye brukt som for til griser. Eikenøttene spises av mange dyr, og spres av bl.a. kråkefugler som lagrer dem i bakken [3].

Det eikevirket som blir benyttet i våre industrier, f.eks. til tyngre konstruksjoner, til parkett og til møbler, blir for en del importert. Eikeved blir dessuten brukt til røyking i hermetikkindustrien. Barken inneholder mye garvesyre og brukes til garving. Eikeflis blir brukt i prosessen i ferrolegeringsverk. Som trevirke har eik god holdbarhet. Styrkeegenskapene er bedre enn for gran og furu, men krympingen er noe større.. På grunn av det store syreinnholdet vil man imidlertid ved fuktighetstilgang få korrosjon på beslag, skruer osv. [3].

Advarsler:

Giftinformasjonen skriver følgende om eik:

Nøtter fra eiketreet (Quercus) inneholder irriterende forbindelser.

Symptomer:
Eikenøtter inneholder irriterende forbindelser. Symptomer som kan oppstå dersom barnet ditt har spist eikenøtter er magesmerter, kvalme, oppkast og/eller forstoppelse.

Førstehjelp når barnet har spist eikenøtter:
Fjern eventuelle rester fra barnets munn. Gi deretter barnet noe å drikke.
Ta kontakt med Giftinformasjonen dersom barnet ditt har spist mer 5-10 eikenøtter.

NB! Enkelte av plantene som nevnes på http://nyttevekster.wikidot.com er giftige uten forbehandling, eller det er bare enkelte plantedeler som er spiselige mens andre deler kan være giftige. Spis eller bruk derfor aldri en plante uten først å ha kontrollert hvilke deler som kan brukes og hvordan. Dette er en side hvor mange kan bidra, og ikke alle artene er like utfyllende beskrevet, informasjonen kan derfor noen steder være mangelfull. Ikke bruk planter, alger, sopp eller lav til mat med mindre du er 100% sikker på bruken av arten.

Forvekslingsarter:

Bibliography
1. Urtekildens planteleksikon, http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/quer_rob.htm, oppdatert 31.03.2011, lastet 03.05.2013
2. Tania Lousdal Jensen, Steinalderjegere spiste karbohydrater, Forskning.no, 30. november 2012.
3. Eik. (28.02.2013) I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/eik

Comments

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License