Einer

Beskrivelse:

Einer er et nåletre som vanligvis finnes som en busk med opprett vekst, men kan og være trådformede eller krypende. Nålene sitter tre og tre i kranser. Einer har polenspredning på våren, og den første sommeres er de nye einerbærene små og gulgrønne. Andre året har bærene vokst i størrelse og blitt mer grønnaktige og først påfølgende år igjen er frøene i de nå blåsvarte bærene modne. Alla de ulika alderstrinnene av enerbær forekommer samtidig på samme busk. Einer kan bli opp til 14 meter høy, og få en stamomkrets i brysthøyde på 1,5 meter [2]. Einer er normalt særbu, med egne hann- og hunnplanter. Hos hunnplantene sitter de nakne frøene i en bærkongle dannet av tre, kjøttfulle sammenvokste dekkskjell [3].

Image Unavailable
Einer - Juniperus communis
Image Unavailable
Einer - Juniperus communis
Image Unavailable
Einerbær












NBFs Plantefotoarkiv - Einer

Generelt om arten:

Latin: Juniperus communis
Artnamnet communis betyr vanlig [2]. Einer tilhører en liten familie av bartrær, sypressfamilien Cupressaceae, med bare ca 120 arter på verdensbasis. Flere dyrkes som prydplanter i Norge. Noen av disse har forvillet seg til norsk natur, men bare einer hører opprinnelig hjemme i norsk flora. Einer har den største globale utbredelsen av alle nåletrærne og finnes over store deler av den nordlige halvkule [3].
Fra gammelt av ble det sagt at når alle bærene på eineren er modne samtidig, er verdens undergang nær.
Einerbær samler du lettest ved å legge et laken under treet og riste eller slå på det [1].

Bruksområder i mat og drikke:

I kjøkkenet er einerbær et viktig krydder. De hører med i viltsaus og i viltretter av alle slag. Einerbær brukes også i andre kjøttretter, surkål og marinader, og de inngår i noen oppskrifter på graving av laks og annen fisk [3]. De mørkeblå einerbærene inneholder mye sukker og kan brukes til å lage både saft og syltetøy. Saften kan brukes til sylting av andre bær som mangler sukker. Tørkede einebær brukes ofte som krydder til kjøtt, fisk og i sauser. Einerbær kan kokes ned til en fast lakrisaktig velsmakende masse som kalles treak.
Einerbær kan brukes til å koke te, man kan også riste einebær over et bål før bruk. Einerbar over kjøtt og fisk reduserer flueplagen, og eineren gir en frisk aroma på maten [1].

Låg av einer (vandig uttrekk av baret eller einerbæra) ble ofte tilsatt ølet under bryggingen for å gjøre det mer holdbart. Det ble også brygget et lett og forfriskende øl direkte på låg av bar og einerbær tilsatt sukker og gjær [3]. En av de mange oppskriftene angir følgende mengder og prosedyrer: ¼ kg kvister, 1 dl knuste einerbær og 40 g humle kokes i 14 l vann i 15 min. ¼ kg kandissukker kokes i litt av lågen og siles oppi. 1/2 kg farin brunes på panne, spes med vann og blandes i. 50 g gjær røres ut og tilsettes. Etter 2 dagers gjæring skummes ølet og has på flasker. Det kan brukes etter 2-3 ukers lagring [3].

Bruksområder som plantefarger:

Andre bruksområder:

Avkok av bar — einerlåg — har blitt brukt til hårvask og rengjøring av trebutter[1]. Noen av stoffene i oljen virker antiseptisk og dette kan muligens forklare den omfattende bruken av einer som desinfiserende middel.
Einerved er seig, tett, vaker og dufter godt, og den har blitt benyttet til finsløyd. Barken ble tidligere matter og riset blir brukt til røyking av kjøtt og fisl. Einerbær anvendes også som krydder i produksjonen av gin [2] og sjenever.

Advarsler:

NB! I store doser kan einer virke abortfremkallende samt skade nyrene. Einer fraråder serfor til gravide og personer med nyreproblemer [3,4].

NB! Enkelte av plantene som nevnes på http://nyttevekster.wikidot.com er giftige uten forbehandling, eller det er bare enkelte plantedeler som er spiselige mens andre deler kan være giftige. Spis eller bruk derfor aldri en plante uten først å ha kontrollert hvilke deler som kan brukes og hvordan. Dette er en side hvor mange kan bidra, og ikke alle artene er like utfyllende beskrevet, informasjonen kan derfor noen steder være mangelfull. Ikke bruk planter, alger, sopp eller lav til mat med mindre du er 100% sikker på bruken av arten.

Forvekslingsarter:

Bibliography
1. Per Ulrich Kristiansen, Friluftsliv året rundt, ISBN: 9788292520017
2. Naturhistoriska riksmuseet 1996, Den virtuella floran, http://linnaeus.nrm.se/flora/barr/cupressa/junip/junicom.html, oppdatert 23 juni 2008
3. Liv Borgen, Einer - den nyttigste planten i norsk natur?, Skog og landskap, http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/einer, lastet 10/6-2013
4. Urtekildens planteleksikon, Einer, http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/juni_com.htm, oppdatert 02.04.2011

Comments

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License