Engkarse
Image Unavailable
Engkarse (Cardamine pratensis)

Beskrivelse:

Engkarse er en flerårig urt i korsblomstfamilien. Enkarse blir 5–50 cm høy [1], har kort rotstokk og mange birøtter. Stengelen er opprett, enkel eller greinet, stiv, innhul og glatt. Bladene er finnete, glatte eller svakt håret. Rosettbladene har rundaktige sidefinner og stor endefinne. Stengelbladene er smale, med avlange og for det meste helrandete finner [2].

Planten har blomstene i enden av stengel og greiner, i halvskjermer som seinere strekker seg til lange klaser. Bergerbladene (4 stk.) har hinnekant og fiolett spiss. Kronbladene er lysfiolette med mørkere årer, sjelden hvite, 8-10 mm lange, ca. 3 ganger lengre enn begerbladene. Blomstene er tvekjønnet, har 6 støvbærere med gule støvknapper, og 1 støvvei [2].

Frukten er en langskulpe med mange frø, 3-4 mm lang, og nesten sylindrisk med et kort nebb. Frøet er uregelmessig i omkrets, fra ovalt til firkantet med avrundete hjørner, noe skeivt og sterkt sammentrykt fra sidene, litt uttrukket i kanten. Fra basis går vanligvis en fure langs frøets ene breiside. Overflaten er finprikket, og fargen er gulbrun [2].

Småplanten: Frøplanten har stilkete, ovale eller omvendt eggformete frøblad, avsmalnende mot basis, ca. 5 mm lange og 3 mm breie [2].

NBFs Plantefotoarkiv - Engkarse





Image Unavailable
Blomstrende Engkarse
Image Unavailable
Engkarseblader

Generelt om arten:

Latin: Cardamine pratensis

Engkarse er en apomiktisk (ukjønnet formering) art og får sjelden modent frø, til gjengjeld kan plantene formere seg vegetativt med knopper fra de grunnstilte bladene. Den er derfor svært formrik med mange småarter og underarter. Vokser på fuktige enger og ved vass-sig. Den opptrer som ugress i fuktig gressmark, særlig på Vestlandet. Den motarbeides ved grøfting og godt stell av engen og ved bruk av fenoksysyrer. I Norge vanlig i lavlandet, sjeldnere i fjellet, opp til 1600 moh. Flere underarter, bl.a. polarkarse [1].

Bruksområder i mat og drikke:

Bladene er rike på vitamin C, og ble tidligere brukt mot skjørbuk [1]. Planten inneholder også noe sennepsolje, som er grunnen til den relativt skarpe smaken. Brukes som krydder og til suppe.

Bruksområder som plantefarger:

Andre bruksområder:

Advarsler:

NB! Enkelte av plantene som nevnes på http://nyttevekster.wikidot.com er giftige uten forbehandling, eller det er bare enkelte plantedeler som er spiselige mens andre deler kan være giftige. Spis eller bruk derfor aldri en plante uten først å ha kontrollert hvilke deler som kan brukes og hvordan. Dette er en side hvor mange kan bidra, og ikke alle artene er like utfyllende beskrevet, informasjonen kan derfor noen steder være mangelfull. Ikke bruk planter, alger, sopp eller lav til mat med mindre du er 100% sikker på bruken av arten.

Forvekslingsarter:

Bekkekarse Cardamine amarakan ligne Engkarse. Bekkekarse er en østlig vekst, mens engkarsen, med sine rosa-lilla blomster, er mer vanlig vestover i landet. Bekkekarse har ingen bladrosett nederst, slik som engkarsen [3].

Bibliography
1. Engkarse. (2009, 22. juli). I Store norske leksikon. Hentet 23. november 2013 fra http://snl.no/engkarse.
2. Helge Sjursen. Plantevernleksikonet. Bioforsk. Hentet 23. november 2013 fra http://leksikon.bioforsk.no/vieworganism.php?organismId=1_240
3. Inger-Lise Østmoe, Jeg gikk meg ut og høstet en vårdag i april, Sopp og nyttevekseter, 5(2),2009.

Comments

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License