Kjempeslirekne

Beskrivelse:

Kjempeslirekne er en kraftig, flerårig urt med underjordiske utløpere som kan danne store bestander [4]. Stilken er hul, grov, oppreist og kan minne om bambus [1,4]. Planten kan bli opptil fire meter høyge [5]. Bladene er brede, eggerunde, ofte 30 til 40 cm lange med hjerteformet basis, uten utdratt spiss som hos parkslirekne [1,4,5]. Fargen på bladene er matt grågrønn, ofte med røde nerver [5]. Kjempeslirekne blomstrer i september-oktober, blomstene er grønnhvite eller gulaktige og sitter i klaser ved bladene [4].

Image Unavailable
Kjempeslirekne - Fallopia sachalinensis
Image Unavailable
Blader av Kjempeslirekne
Image Unavailable
Blader av Kjempeslirekne
















Kjempeslirekne likner en stor og kraftig [parkslirekne, Fallopia sachalinensis, men denne har mindre blader med en tverr eller kileformet bladbase [4]. I Europa er parkslirekne blitt krysset med parkslirekne. Hybriden, hybridslirekne Fallopia x bohemica, er også forvillet i Norge, og lokalt (som rundt Trondheimsfjorden) er denne vanligere enn parkslirekne. Den kjennes fra parkslirekne ved at bladene er større, har litt hjerteformet basis og mer utdratt spiss. Fargen er mer grågrønn og matt, og bladene er mykere. Parkslirekne, kjempeslirekne og hybriden kan ved tvil skilles på strukturen til nervene på bladundersiden. Hos parkslirekne har nervene pløsete, langstrakte celler og mangler hår. Hos hybriden finnes korte og brede hår med særlig bred basis. Kjempeslirekne har smale, spisse og flercellete hår [2]. Alle tre arter kan imidlertid brukes på samme måte.

Image Unavailable
Blomster av Kjempeslirekne
Image Unavailable
Gammel stengel og nye skudd av Kjempeslirekne

Generelt om arten:

Latin: Fallopia sachalinensis
Kjempeslirekne stammer fra Nordøst-Asia, den dyrkes som prydplante i Norge og finnes forvillet enkelte steder langs kysten til Nordland. Forekommer i dag i økende grad langs veier og spres gjennom flytting av jord. Arten er svartelistet i norge i likhet med parkslirekne.





Bruksområder i mat og drikke:

Vårskuddene til kjempeslirekne har de samme bruksområdene som parkslirekne.
Planten inneholder noe oxalsyre, så man bør ikke overdrive bruken. Smaken av rå skudd fra slirekne er mildere og ikke så sur som rabarbra. Planten brukes både som en frukt og som en grønnsak, og vårskuddene brukes både i supper og salater, men også i dessert og syltetøy. Planten kan brukes istedenfor rabarbra og mange mener smaken er bedre. Slirekne kan dessuten brukes til vinlaging på samme måte som rabarbra. Det er vårskuddene som bør høstes [3].

Bruksområder som plantefarger:

Andre bruksområder:

Advarsler:

Inneholder oxalsyre

NB! Enkelte av plantene som nevnes på http://nyttevekster.wikidot.com er giftige uten forbehandling, eller det er bare enkelte plantedeler som er spiselige mens andre deler kan være giftige. Spis eller bruk derfor aldri en plante uten først å ha kontrollert hvilke deler som kan brukes og hvordan. Dette er en side hvor mange kan bidra, og ikke alle artene er like utfyllende beskrevet, informasjonen kan derfor noen steder være mangelfull. Ikke bruk planter, alger, sopp eller lav til mat med mindre du er 100% sikker på bruken av arten.

Forvekslingsarter:

Kjempeslirekne kan lett forvekslas med andre Fallopia ssp. Heldigvis kan både parkslirekne og hybridformen brukes på samme måte. Det er derfor ikke så viktig å kunne skille disse fra hverandre[3]

Bibliography
1. Norsk Flora. Johannes Lid, Dagny Lid. Det norske samlaget. 1994. 6.utg
2. Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 47, 2006
3. Svartelistet godsak. Stephen Barstow. Sopp og nyttevekster. årgang 6. 1-2010
4. Naturhistoriska riksmuseet 1997. Den virtuella floran. http://linnaeus.nrm.se/flora/di/polygona/fallo/fallsac.html. Sist oppdatert: 1 mars 2006. Lastet 18/5-2013
5. Miljølære.no, Kjempeslirekne, http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=7656. Lastet 18/5-2013

Comments

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License