Nesle

Beskrivelse:

Nesler er ett eller flerårige urter med brennhår. Stilken er firkantet. Bladene sitter parvist motsatt oppover stengelen og er ovale med sagtagget kant. Blomstene sitter knipper og har fire grønne blomsterdekkblad, som hos hunblomstene er av forskjellig størrelse, to større og to mindre. Frukten er en nøtt som ligger inneslutet i blomsterdekkbladene [2].

I Norge har vi to arter i nesleslekten: stornelse og smånesle.

Stornesle: En flerårig urt med mørkegrønn, kantet og opprett stengel, og krypende underjordiske jordstengler. Høyden varierer fra 30cm til 150 cm. Bladene er lange 5 – 10 cm, motsatte med hjerteformede ved basis, grovt sagtakket og sitter motsatte oppover stengelen. Blad og stilk har rikelig med brennhår. Blomstene er grønnlige med fire blomsterdekkblad og fire støvbærere. Stornesle er særbu (tvebu). Blomstene går ut fra de øvre bladhjørnene [3]. Hanblomsterstanden er opprett og har javnstore grågule blomsterdekkblad. Hunnblomsterstanden er først opprett, siden hengende [4].

Smånesle: En ettårig urt, (10 – 30) cm høy. Stengelen er ofte grenet. Bladene er ovale med avrundet basis, (2 – 4) cm lange, dypt sagtakkete. Smånelse har grønnlige blomster som er enkjønnede, med hann- og hunnblomster på samme plante (sambo) [3]. Smånesle har ikke underjordiske utløpere og smånesle opptrer derfor ofte som enslig [5].

Image Unavailable
Stornesle
Image Unavailable
Brennhår på stornesle
Image Unavailable
Smånesle
































NBFs Plantefotoarkiv -Stornesle

Generelt om artene:

Latin:
Urtica dioica (Stornesle) - Urtica utledet fra urere = brenne; dioica = to hushold (særbu, tvebu)
Urtica urens (Smånesle) - Urtica utledet fra urere = brenne; urens = brenne

I Norge er brukes navnet brennesle om de to artene stornelse og smånesle. Begge artene har like bruksområder som matplanter.
Mange kvier seg for å plukke brennesle i frykt for å brenne seg på bladene. Dette er enkelt og unngå ved å bruke et par hansker. Det er også greit å bruke en saks under plukkingen.

Stornesle opptrer ofte i store bestand. Den forekommer over nesten hele landet og foretrekker næringsrik, nitrogenholdig jord. Vokser ofte langs veier i grøfter, på avfallsplasser, gjødselshauger og bak utedoen [3].
Smånesle er ikke så vanlig som stornesle. Den opptrer i hager på åkrer og avfallsplasser over det meste av landet. Den spres med menneskelig aktivitet og finnes derfor oftest nær bebyggelse [3].

Tidligere ble brenneslen dyrket, i dag regnes den som et ugress[1].

Image Unavailable
Brennhår på stornesle




Bruksområder i mat og drikke:

Image Unavailable
Unge planter av stornesle
Image Unavailable
Neslestuing med egg og poteter

Mange kvier seg kanskje for å plukke og spise brennesle. Brennesle slutter imidlertid å brenne når den varmes opp til over 60oC, eller når du slår kokende vann over dem. Som mat kan brennesle kan brukes som spinat, og er rik på næringsstoffer, vitaminer og mineraler [1].
Det er blader av unge planter som brukes. Brennesle høstes tidlig på våren når planten er rundt 15cm høy.

Brenneslen forvelles og skjæres opp i strimler, brukes da gjerne i supper, eggerøre og stuinger.
Kokekraften kan du tilsette sukker og du har en fin leskedrikk. Brenneslen brukes også til te. For å beholde vitaminene bør ikke brennesle kokes lengre enn høyst nødvendig. Brennesle kan tørkes og brukes utover vinteren. Tørket brennesle kan males opp og blandes i melet til bakverk[1].
Røttene kan spises ferske eller kokes[1].

Bruksområder som plantefarger:

Fersk rot av stornesle kokt i vann kan brukes for å sette farge på egg til påske, men kan også brukes som plantefarge hvis man tilsetter alun [4].

Andre bruksområder:

Stilkene av storneslen inneholder bastfiber som kan utvinnes og spinnes og brukes til tøy og klær [4] på samme måte som lin. Neslene høstes i august - september, men ikke så sent at stenglene er blitt gule. Ved høsting slås neslene med ljå. Ta varsomt ut stenglene uten å brekke dem. Stenglene buntes og henges til tørk under tak til neste vår. I slutten av april eller begynnelsen av mai kan stenglene røytes. Legg stenglene utover på fuktig gress og snu de etter et par uker. Prosessen er ferdig når de tynne fibrene lett kan løsnes fra hverandre. Bunt stenglene sammen igjen og heng de til tørk [6]. Ved røyting vil microbielle enzymer bryte ned substansen som binder fibrene og veden, slik at disse kan separeres. Prosessen fungerer best når stilkene er eksponert til skiftende perioder med høy fuktighet og tørke. Dette fører til høy enzym aktivitet, samtidig som det blir minimal forråtning av stenglene. Kraftig regn kan føre til at stengler overrøytes. Forråtnelsesprosessen vil da gå forlangt, og mengden fiber og kvaliteten vil reduseres. Nesler har lett for å overrøytes [7]. Alternative røytingsmetoder som vannrøytin kan også brukes. Etter tørking skal stenglene bråkes, dvs. veden knuses forsiktig slik at fibrene ikke brekkes og forblir uskadd. Bråking kan gjøres ved å støte kortenden av et vedtre mot stenglene. Stenglene skal nå sjektes for å få bort den knuste veden. Til dette trenger man et skjektesverd som er en halv meter lang trekniv med myk egg. Neslebunten holdes over en stolrygg mens en slår hardt og raskt med skjektesverdet nedover slik at mesteparten av vedrestene blir borte. Deretter kammes fibrene. Til små bunter neslefiber er det nok med en provisorisk hekle: Ta et stykke huntonitt. Slå i 3 - 4 rekker med tynne spikre eller stifter rett gjennom plata med ca. halv cm mellomrom mellom spikrene og 5 - 10 cm mellom rekkene, avhengig av hvor mye fibrer som skal hekles. De korte fibrene som er heklet vekk kan brukes til grovere, mer ujevne tråder. Neslefibrene må så spinnes omtrent som lin [6].

En metode med vannrøyting og håndspinning av en grov tråd for hånd vises i filmen nedenfor. En finere tråd kan selvfølgelig også spinnes med en spinnerokk

Brennesle er også velegnet som husdyrfor

Advarsler:

NB! Enkelte av plantene som nevnes på http://nyttevekster.wikidot.com er giftige uten forbehandling, eller det er bare enkelte plantedeler som er spiselige mens andre deler kan være giftige. Spis eller bruk derfor aldri en plante uten først å ha kontrollert hvilke deler som kan brukes og hvordan. Dette er en side hvor mange kan bidra, og ikke alle artene er like utfyllende beskrevet, informasjonen kan derfor noen steder være mangelfull. Ikke bruk planter, alger, sopp eller lav til mat med mindre du er 100% sikker på bruken av arten.

Forvekslingsarter:

Stornesle og smånesle kan lett forveksles, men smånesle er ettårig, somregel bare noen desimeter høy og har ovale blader. Andre planter som kan forveksles med brennesle er dauvnesleog nesleklokke (Campanula trachelium) som likner brenneslen i voksesett og i bladform, men som ikke har brennhår, og har stor blomster [4].

Bibliography
1. Per Ulrich Kristiansen, Friluftsliv året rundt, ISBN: 9788292520017
2. Den virtuella floran, Urtica L. - Nässlor, http://linnaeus.nrm.se/flora/di/urtica/urtic/welcome.html, lastet 14.04.2014
3. Steinkjær kunnskapsportal, Natur og landskap, Nesle, http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/byahalla/index.php?planten=71&art_id=329, lastet 14.04.2014
4. Den virtuella floran, Brännässla, http://linnaeus.nrm.se/flora/di/urtica/urtic/urtidio.html, lastet 14.04.2014
5. Den virtuella floran, Etternässla, http://linnaeus.nrm.se/flora/di/urtica/urtic/urtiure.html, lastet 14.04.2014
6. Birgitta Carlberg, Nyttevekster i ny og gammel tid, Cappelen 1981
7. Vogl C.R., Hartl A., Production and processing of organically grown fiber nettle (Urtica dioica L.) and its potential use in the natural textile industry: A review, American Journal of Alternative Agriculture, Volume 18, Number 3, 2003

Comments

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License