Parkslirekne

Beskrivelse:

Parkslirekne er en flerårig, storvokst plante i slireknefamilien Polygonaceae.
Fra et underjordisk system av kraftige røtter og jordstengler vokser det opp tykke, rake stengler som blir 1,5-2,5 m høye, av og til mer. Stenglene er hul og i den øverste delen er den grenet[1,2]. Over hvert ledd på stengelen er det en hinneaktig bladslire. Bladene er ca.10 cm lange, har tverr basis og en tydelig utdratt spiss. De er brede, friskt lysegrønne, litt blanke og stive og står rakt ut fra grenene. Hvite Blomster 1,2].

I Europa er parkslirekne blitt krysset med kjempeslirekne, Fallopia sachalinensis. Hybriden, hybridslirekne Fallopia x bohemica, er også forvillet i Norge, og lokalt (som rundt Trondheimsfjorden) er denne vanligere enn parkslirekne. Den kjennes fra parkslirekne ved at bladene er større, har litt hjerteformet basis og mer utdratt spiss. Fargen er mer grågrønn og matt, og bladene er mykere. Parkslirekne, kjempeslirekne og hybriden kan ved tvil skilles på strukturen til nervene på bladundersiden. Hos parkslirekne har nervene pløsete, langstrakte celler og mangler hår. Hos hybriden finnes korte og brede hår med særlig bred basis. Kjempeslirekne har smale, spisse og flercellete hår [1]. Alle tre arter kan imidlertid brukes på samme måte.

Image Unavailable
Parkslirekne - Fallopia japonica
Image Unavailable
Blomstrende parkslirekne
Image Unavailable
Blad av parkslirekne




















Generelt om arten:

Latin: Fallopia japonica
Arten er hjemmehørende i Asia, men kom trolig til Norge like etter 1840 som prydplante, og spredte seg raskt ved vegetativ spredning. Planten sprer seg lett ved rotskudd. Rot og stengelfragmenter som forflyttes med hageavfall, byggeaktivitet eller via vassdragene kan dessuten slå rot og spre planten. I dag er de ulike artene av Slirekne så utbredt at de fleste vil kunne finne en bestand i nærmiljøet. Stengelen visner om høsten, men overvintrer oppreist. De visne stenglene kan danne tette kjerr og det er på denne årstiden lett å finne parkslire-kolonier. Arten er i dag svartelistet i Norge [3].

Image Unavailable
Visne stengler av parkslirekne

Bruksområder i mat og drikke:

Planten inneholder noe oxalsyre, så man bør ikke overdrive bruken. Smaken av rå skudd fra slirekne er mildere og ikke så sur som rabarbra. Planten brukes både som en frukt og som en grønnsak, og vårskuddene brukes både i supper og salater, men også i dessert og syltetøy. Planten kan brukes som rabarbra. Slirekne kan dessuten brukes til vinlaging på samme måte som rabarbra. Vårskuddene bør høstes når de er rundt 40 cm høye, høstes de senere blir de lett trevlete, og kan med fordel skrelles [3].

Bruksområder som plantefarger:

Andre bruksområder:

Advarsler:

Kontraindikert under graviditet. Ellers er urten svært trygg å bruke, men overdosering og langvarig bruk kan medføre nyreskader. Mulige bivirkninger ved innvortes bruk er tørr munn, bitter smak i munnen, kvalme, oppkast, magesmerter og diaré.
Resveratol i parkslirekne er et stoff som i struktur ligner det syntetiske østrogenet diethylstilbestrol. Siden resveratrol kan binde seg til østrogenreseptorene i kroppen og virke som østrogen, skal stoffet unngås av kvinner med brystkreft, eller som har en familiehistorie med det. Hvor mye av stoffet som trengs for at det skal bli et problem, er foreløpig ukjent. [((bibcite 4)]

NB! Enkelte av plantene som nevnes på http://nyttevekster.wikidot.com er giftige uten forbehandling, eller det er bare enkelte plantedeler som er spiselige mens andre deler kan være giftige. Spis eller bruk derfor aldri en plante uten først å ha kontrollert hvilke deler som kan brukes og hvordan. Dette er en side hvor mange kan bidra, og ikke alle artene er like utfyllende beskrevet, informasjonen kan derfor noen steder være mangelfull. Ikke bruk planter, alger, sopp eller lav til mat med mindre du er 100% sikker på bruken av arten.

Forvekslingsarter:

Parkslirekne kan lett forvekslas med andre Fallopia ssp. Heldigvis kan både kjempeslirekne og hybridformen brukes på samme måte. Det er derfor ikke så viktig å kunne skille disse fra hverandre[3].

Bibliography
1. Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 47, 2006
2. Norsk Flora. Johannes Lid, Dagny Lid. Det norske samlaget. 1994. 6.utg
3. Svartelistet godsak. Stephen Barstow. Sopp og nyttevekster. årgang 6. 1-2010

Comments

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License