Ramsløk

Beskrivelse:

Ramsløk er en flerårig urt som kan bli omtrent 50 cm høy. Den vokser ofte i store mengder der den trives, og på vokseplassene kan man kjenne en kraftig løklukt. Lukten er ekstra sterk når bladene er i ferd med å visne. Blomsterstilken er trekantet og bladene er store og bredt lansettformede. Ramsløk blommstrer i mai-juni med 6-20 rent hvite, stjerneformede blomster som sitter samlet i en flat, rund, skjermlignende blomsterstilling. Frøkapselen er 3-4 mm bred, med tre tydelige furer [1,2].
NBFs Plantefotoarkiv - Ramsløk

Image Unavailable
Blomster av Ramsløk
Image Unavailable
Blader av Ramsløk
Image Unavailable
Ramsløk kan vokse i store mengder














Generelt om arten:

Image Unavailable
Ramsløk (Allium ursinum)

Latin: Allium ursinum

Artnavnet ursinum kommer av latin ursus som betyr bjørn [1].
Ramsløk er ganske vanlig, spesielt i kyst og fjordstrøk fra Østfold nord til Nord-Trøndelag og finnes ofte i store mengder på næringsrik moldjord i fuktig løvskog. Vellykket flytting av ramsløk inn i hager er rapportert nord til Finnmark, dvs. langt nord for artens naturlige utbredelsesområde. Spesiellt i god fuktig jord kan Ramsløk være aggressiv å spre seg. Noen hageiere har angret på at de har plantet den. [3].

Ramsløk ble trolig brukt i norske husholdninger langt tilbake i tid, og har i Norge blitt brukt som et middel mot mark hos mennesker, avkok ble også gitt som middel mot innvollsorm hos geit. Det ble regnet som uheldig å ha ramsløk på beite fordi plantene satte løksmak på melken [4].

Ifølge tysk folketro kom bjørnen før i tiden ut av hiet om våren på samme tid som ramsløk begynte å vokse. Bjørnene som spiste seg opp på ramsløk, skulle bli sterke og ha god helse. Derfor trodde folk at å spise bjørneløken gjør man sterk som en bjørn [3]!

Bruksområder i mat og drikke:

Ramsløk har liknende innhaldstoff som hvitløk, og har mange av de samme bruksområdene. Planten har en kraftig løksmak som ligner på hvitløk. Bladene bør plukkes før blomstring, og alle delene av planten kan brukes [4].
Ramsløk egner seg godt i pai og kan brukes sammen med andre urter som nesler. Planten er også ypperlig i pesto, eller i salat og til suppe.

Bruksområder som plantefarger:

Andre bruksområder:

Advarsler:

NB! Enkelte av plantene som nevnes på http://nyttevekster.wikidot.com er giftige uten forbehandling, eller det er bare enkelte plantedeler som er spiselige mens andre deler kan være giftige. Spis eller bruk derfor aldri en plante uten først å ha kontrollert hvilke deler som kan brukes og hvordan. Dette er en side hvor mange kan bidra, og ikke alle artene er like utfyllende beskrevet, informasjonen kan derfor noen steder være mangelfull. Ikke bruk planter, alger, sopp eller lav til mat med mindre du er 100% sikker på bruken av arten.

Forvekslingsarter:

Bladene til Ramsløk kan forveksles med bladene til den giftige plantene liljekonvall (Convallaria majalis) og, i hager og noen steder naturalisert i Norge, høstkrokus (Colchicum autumnale). Imidlertid har ingen av disse den kraftige hvitløkslukten[3]. Liljekonvallens blad er blankere og stivere, og bladskaftet er rødt nederst. Når plantene står i blomst, er det ingen problemer å se forskjell på ramsløk og liljekonvall [2].

Bibliography
1. Naturhistoriska riksmuseet 1997. Den virtuella floran. http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/allia/alliu/alliurs.html. Sist oppdatert: 7 juli 2008 . Lastet 17/5-2013
2. Urtekildens planteleksikon. Ramsløk. http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/alli_urs.htm. Sist oppdatert: 15.04.2013. Lastet 17/5-2013
3. Norsk institutt for skog og landskap. Ramsløk - gammel tradisjon tas opp igjen http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2009/ramsloek. 13.01.2010. Lastet 17/5-2013
4. Norsk institutt for skog og landskap. Ramsløk - vår viltveksande kvitløk http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/ramsloek. Lastet 17/5-2013

Comments

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License