![]() |
| Skvallerkål |
Beskrivelse:
Skvallerkål er en flerårig art i skjermplantefamilien. Planten blir 30–100 cm høy, har langstilkede, trekoblede, sagtaggede blad og hvite blomster. Skjermene mangler svøp [1]. Planten blomstrer fra juni til september, og kronbladene er hvite, sjelden rødlige. Frukten er en spaltefrukt med to smånøtter, hver med fem langsgående ribber. Skvallerkål har krypende jordstengler med en mengde utløpere. De nederste bladene er langstilkete og har bladplater som er dobbelt tredelt slik at et fullstendig utviklet blad består av ni småblad, men ofte kan noen av småbladene mangle eller være sammenvokst [2].
NBFs Plantefotoarkiv - Skvallerkål
Generelt om arten:
Latin: Aegopodium podagraria
Aegopodium (lat.-gr.) betyr 'liten geitefot' og sikter til de klauvformede bladavsnittene [1]. Mens artnavnet podagraria kommer av gresk podagra og henspeiler på at skvallerkål har blitt brukt som medisinplante mot urinsyregikt (podagra) [3].
I Norge finnes spredte forekomster av skvallerkål helt nord til Finnmark. Skvallerkål kan på grunn av sin vidt forgrenede jordstengel være et plagsomt ugress i hager og parker, og kan kvele annen plantevekst [1].
Bruksområder i mat og drikke:
Skvallerkål ble tidligere dyrket som grønnsakplante. Unge blad som høstes før planten er kommet i blomst bukes som en vårgrønnsak til supper, stuinger og gjerne sammen med brennesle. Friske unge blad egner seg også utmerket i salater. Det er unge blader som benyttes [2]. Disse vil være blanke og grønne, mens de eldre bladene får en mattere overflate. Med alderen får bladene en besk smak [2].
![]() |
| Ungt blad av skvallerkål |
![]() |
| Blad av skvallerkål |
Bruksområder som plantefarger:
Andre bruksområder:
Advarsler:
NB! Enkelte av plantene som nevnes på http://nyttevekster.wikidot.com er giftige uten forbehandling, eller det er bare enkelte plantedeler som er spiselige mens andre deler kan være giftige. Spis eller bruk derfor aldri en plante uten først å ha kontrollert hvilke deler som kan brukes og hvordan. Dette er en side hvor mange kan bidra, og ikke alle artene er like utfyllende beskrevet, informasjonen kan derfor noen steder være mangelfull. Ikke bruk planter, alger, sopp eller lav til mat med mindre du er 100% sikker på bruken av arten.













![By Franz Xaver (Eget verk) [CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0) or GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html)], via Wikimedia Commons Image Unavailable](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b1/Aegopodium_podagraria_1.jpg)
![By Mnolf (Photo taken in Innsbruck, Austria) [GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html), CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/) or CC-BY-SA-2.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0)], via Wikimedia Commons Image Unavailable](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e8/Aegopodium_podagraria_young.jpg)
![By Frank Vincentz (Eget verk) [GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html) or CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/)], via Wikimedia Commons Image Unavailable](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/bf/Aegopodium_podagraria1_ies.jpg)