Slåpetorn

Beskrivelse:

Slåpe danner tette tornete kratt med spisse vedtorner som kan bli flere centimeter lange.
Slåpetorn har hvite blomster, og blomstrer på bar kvist i mai. Lukter mandel.
Blåsvarte bær, med et vokslag som gir et gråblått utseende. Barene modnes i septemper [1].

Utbredelsen i Norge er sydlig. Kystlangs i Oslofjorden ned til Kristiansand er den lett å finne, samt at den dukker opp i Rogaland og Sunnhordland. På forblåste strandenger som knehøye kratt, eller som 2-4 meter høye busktrær på lunere, mer beskyttede steder [1].

Generelt om arten:

Latin: Prunus spinosa
Slåpetorn eller bare Slåpe er opphav til våre dyrkete plommer.
Buskene er varmekjære og vokser langs kysten i Sør-Norge
Krattene virker beskyttende overfor småfugl som finner skjul og hjem i det tette slåpetornekrattet [1].

Bærene er snerpende, sure og beske.
Smaker man på et bar vil tungen blir ru som sandpapir og setter seg fast i en like ru gane.
Det høye garvesyreinnholdet i barken gjorde at slåpetorn ble mye brukt i garverier [1].

Tidligere ble Slåpetorn tillagt overnaturlige krefter, den beskyttet mot trollkjerringer og onde hekser: På Valborgsmesseaften 30. april var det tradisjon nedover på kontinentet å henge opp slåpekvister på hus og uthus for å beskytte seg mot heksene[1].

Bruksområder i mat og drikke:

I blant kan store frukter ha tydelig plommesmak og ubetydelig snerp.
På tross av den sure smaken, har folk i mange land til alle tider sanket fruktene og laget safter, likører, vin, geleer og mye annet.
Te av blomster og blader har vært brukt i tradisjonsmedisin for sine sammentrekkende (astringerende) egenskaper.

Innsamling

Ved innsamling er det lurt å bruke solide klær og støvler, samt hansker.
Slåpene blir bedre om de får henge til etter at den første frosten har kommet, alternativt kan fruktene plukkes tidligere å legges en periode i fryseren [1].

Bruksområder som plantefarger:

Barken av slåpetorn kan brukes til å farge ullgarn rødt [1].

Andre bruksområder:

Advarsler:

Forvekslingsarter:

Bibliography
1. SLÅPE – Prunus spinosa, Inger-Lise Østmoe, http://www.soppognyttevekster.no/default.aspx?id=1292 05.04.2011

Comments

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License