Beskrivelse:
Slåpe danner tette tornete kratt med spisse vedtorner som kan bli flere centimeter lange.
Slåpetorn har hvite blomster, og blomstrer på bar kvist i mai. Lukter mandel.
Blåsvarte bær, med et vokslag som gir et gråblått utseende. Barene modnes i septemper [1].
Utbredelsen i Norge er sydlig. Kystlangs i Oslofjorden ned til Kristiansand er den lett å finne, samt at den dukker opp i Rogaland og Sunnhordland. På forblåste strandenger som knehøye kratt, eller som 2-4 meter høye busktrær på lunere, mer beskyttede steder [1].
Generelt om arten:
Latin: Prunus spinosa
Slåpetorn eller bare Slåpe er opphav til våre dyrkete plommer.
Buskene er varmekjære og vokser langs kysten i Sør-Norge
Krattene virker beskyttende overfor småfugl som finner skjul og hjem i det tette slåpetornekrattet [1].
Bærene er snerpende, sure og beske.
Smaker man på et bar vil tungen blir ru som sandpapir og setter seg fast i en like ru gane.
Det høye garvesyreinnholdet i barken gjorde at slåpetorn ble mye brukt i garverier [1].
Tidligere ble Slåpetorn tillagt overnaturlige krefter, den beskyttet mot trollkjerringer og onde hekser: På Valborgsmesseaften 30. april var det tradisjon nedover på kontinentet å henge opp slåpekvister på hus og uthus for å beskytte seg mot heksene[1].
Bruksområder i mat og drikke:
I blant kan store frukter ha tydelig plommesmak og ubetydelig snerp.
På tross av den sure smaken, har folk i mange land til alle tider sanket fruktene og laget safter, likører, vin, geleer og mye annet.
Te av blomster og blader har vært brukt i tradisjonsmedisin for sine sammentrekkende (astringerende) egenskaper.
Innsamling
Ved innsamling er det lurt å bruke solide klær og støvler, samt hansker.
Slåpene blir bedre om de får henge til etter at den første frosten har kommet, alternativt kan fruktene plukkes tidligere å legges en periode i fryseren [1].
Bruksområder som plantefarger:
Barken av slåpetorn kan brukes til å farge ullgarn rødt [1].
