Sukkertare

Beskrivelse:

Sukkertare er variabel i form, men den kan ikke forveksles med noen andre arter. Den har et udelt båndformet blad som er kruset langs randen, ofte med et buklet eller småbølget midtparti [1].

Generelt om arten:

Latin: Saccharina latissima
Sukkertare vokser både på utsatte og beskyttede steder, på skjell og småstein, men er den eneste taren som forekommer rikelig i beskyttede bukter med løs bunn [1]. Sukkertare finner du på beskyttede steder langs hele kysten. Bladet er tynt og skjørt, og rives lett i stykker [2].

Bruksområder i mat og drikke:

I utgangspunktet er alle makroalgene spiselige, men det er verdt og merke seg at alger er tungt fordøyelig, og noen kan ha en viss lakserende effekt. Dette gjelder f.eks. sagtang og blæretang [3]. Ved sanking av makroalger bør det etterstrebes og unngå områder med forurensning.

Når blader av sukkertare tørkes skiller det ut et sukkeraktig stoff. Smaken minner om peanøtter. Unge
stilker smaker godt rå. Skyll bladene i ferskvann og tørk dem i sola. Oppbevares i tette plastposer. Stek de tørre tarebladene i olje. Drysses med sukker før servering. Spises som snop [2].

Bruksområder som plantefarger:

Andre bruksområder:

Det er lange tradisjoner hos folk langs kysten i bruk av tang og tare både som dyrefor, mat og medisin. Husdyrene fikk, og får den dag i dag, beite på fersk tang i strandkanten. I Norge ble brunalgen butare tidligere kokt sammen med tørkede torskehoder og gitt til buskapen. I passe doser skal dette næringsrike tilskuddet gjøre dyrene mer fruktbare og gi kjøttet bedre kvalitet [3].
Til mennesker har man i Norden tradisjonelt servert tang og tare enten rå, tørket eller kokt sammen med tørket fisk, melk og brød eller poteter og smør. Noen steder ble ferske havalger også bakt inn i brød, eller man laget geléaktige tangbrød av tørkete og malte alger. Ved sviktende avlinger var tang og tare en viktig del av kosten. Tang og tare ble også brent og asken brukte man til gjødsel eller for å framstille jod [3].

Advarsler:

Makrolagene inneholder jod, og kan fungere som en god jod kilde. For mye jod kan imidlertid føre til betennelser i skjoldbruskkjertelen og overproduksjon av enkelte hormoner

Forvekslingsarter:

Det er ingen forvekslingsarter

Bibliography
1. Alger i farger: en felthåndbok om kystens makroalger. Jan Rueness. Almater Forlag. 1998
2. Per Ulrich Kristiansen, Friluftsliv året rundt, ISBN: 9788292520017
3. Tang, tare og alger som mat - nytt og spennende eller tapt kunnskap?. Kjersti Myhre. Sopp og nyttevekster. årgang 6. nr 3. 2010. s. 17-19

Comments

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License