Takrør

Beskrivelse:

Norges største gress, opptil 4 m høy. Flerårig. Jordstenglene er lange og grove. Bladene er flate 2-3 cm brede, slirehinnen har en hårkrans. Toppen er stor og svartfiolett. Småaks 2-10 blomstret med lange, sølvblanke hår på midtaksen [1].

Generelt om arten:

Latin: Phragmites australis
Voksested er sump, myr, vannkanter vokser ofte i tette bestander og er lite næringskrevende [1].
Sjekke alltid om det er forurenset vann og utslipp i nærheten av der du plukker takrør.

Bruksområder i mat og drikke:

Før blomstring er stråene rike på sukkerstoffer og kan tørkes og males til et søtaktig pulver som kan blandes i melet ved baking. Pulveret kan også fuktes, for deretter å riste det på bålet [2]. Den nedre delen av de grønne takrørstråene, altså skuddene, smaker søtt, er myk, og kan tygges eller kokes. Stengelskuddene er best før bladene dannes, og kan da brukes som bambusskudd. Hvis det skjæres et snitt i skuddene vil det sive ut saft. Denne saften størkner og kan rølles sammen til kuler som kalles indianerkarameller og spises som godteri [3].

Rotstokken er lang, hul og hvitgul. Nye, myke rotstokker på takrør er søte, og kan tygges rå. Rotstokken inneholder mye sakkarose, og skal derfor ikke kokes med mindre vannet skal brukes, siden sakkarosen løses i vannet [3]. Smaken skal være best på unge rotskudd som fortsatt vokser. Rotstokkene kan tørkes, for så å males og brukes til en grøt. Den krypende rotstokker kan knuses og vasket i vann for å løse opp stivelsen. Deretter filtreres vannet over i en beholder, hvor stivelsen vil avleires på bunnen [2].
De ovale, tilspissede lyse rotskuddene brekkes av og spises ferske [3].

Frøene til takrør skal kunne males til et pulver og brukes som mel. De er sies å være svært næringsrike [2].

Bruksområder som plantefarger:

Toppen på takrør kan brukes til plantefarging. Avhengig av fremgangsmåten kan en få farger fra grått til blått og svart, eller gult og grønt [4].

Andre bruksområder:

Navnet takrør viser til at de lange stive stråene har blitt brukt til taktekking. En av fordelene med takrør er at taket blir svært lett, derfor kan takkonstruksjonen bygges av mye spinklere materialer enn om en for eksempel skal bruke torv på taket. I tillegg til taktekking har takrør blitt brukt til mange andre formål [4]:

  • - Av stråene kan det flettes matter og underlag.
  • - Stråene er blitt brukt på yttervegger som vern mot regn og utenpå murvegger som vern mot frost.
  • - Stråene kan brukes som brensel.
  • - Stråene har blirr brukt som ”armering” i gipstak og murpuss.
  • - Stykker av stengelen er blitt brukt som spoler til garn.
  • - Toppen er blitt brukt til putefyll.
  • - Røttene har blitt brukt til korgfletning.
  • - Røttene har også blitt brukt som medisin, blant annet mot hudsykdommer og leddsykdommer.
  • - Grønne blad har blitt flettet til bånd, hatter, og lignende.
  • - Fra både stengel og blad kan det lages fløyter og blåseinstrumenter.
  • - Når friske strå med takrør tørkes holder de godt på fargen, og de er derfor mye brukt til pynt. Det særpregede utseendet gjør takrør til et mye brukt motiv for fotografer og kunstnere, til dels brukes også stråene i selve kunstverket.
  • - Stråene kan brukes til sugerør ved å klippe av lengder mellom leddene.

Innhøsting

Strå til taktekking ble fortrinnsvis høstet om vinteren, etter en frostperiode og etter at mesteparten av bladene var falt av. Ofte skjedde det fra båt eller en flatbunnet pram, men det var lettere å høste fra isen etter at den hadde lagt seg. Fra båt ble stråene høstet med en kraftig ljå og buntet sammen i band eller nek [4].

Advarsler:

Forvekslingsarter:

Bibliography
1. Norsk Flora. Johannes Lid, Dagny Lid. Det norske samlaget. 1994. 6.utg
3. Friluftsliv året rundt. Per Ulrich Kristiansen. ISBN: 9788292520017
4. Takrør - Vannplanten som gir vanntette tak. Sverre Bakkevig. Sopp og nyttevekster. årgang 5. 2-2009

Comments

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License